Anitas eventyr

Ok - neste stillehavsoey..

KIA ORANA!! (¨hei¨, ¨maatte du leve lenge¨, bla bla bla)

Paa flyet over til Rarotonga (via Auckland) froes jeg saa mye at jeg skjoente at det var noe paa gang.. Og riktignok - de foerste 6-7 dagene ble i Rarotonga ble tilbrakt som delvis sjukling. Det verste var at jeg fikk en propp i oeret paa flyet som jeg egentlig aldri ble kvitt...den ble bare verre. Saa til slutt var jeg helt doev paa det ene oeret og det andre var ikke helt 100% heller. Saa jeg foelte meg helt amoebe og sytete da de andre som bodde der spurte meg hver dag hvordan jeg foelte meg og jeg bare kunne riste paa hodet (som i ¨ikke noe bedre¨- etter foerst aa ha sagt ¨haaa??¨ noen ganger...). Fuktigheten var ogsaa ganske ekstrem naar jeg kom dit saa det gjorde ikke akkurat saken noe bedre..

Stedet jeg bodde paa het Aremango Guesthouse og var et veldig koselig og lite backpackeraktig sted. De har ikke dorms (delte rom) og singelrom er litt dyrere, ergo ingen backpackere. Det var stort sett par som var der, og et par jenter som reiste sammen. Det var ogsaa et eldre, svensk ektepar der som var skikkelig soete.. De hadde reist til Rarotonga uten aa ha booket sted aa bo foerst, kjoerte rundt paa scooter (sammen), snorklet nesten hver dag og saa ut som om de storkoste seg. Sann vil ogsaa jeg ha det naar jeg blir gammel!

Det var deilig aa ha sitt eget rom (stor dobbeltseng), tv-rom med masse dvd'er (som ble brukt flittig i ¨sykepeioden¨) og et stort kjoekken. Det eneste negative var maurene som var over alt hele tiden (hcis du lot mat staa ute) og de to kakkerlakkene som besoeke meg midt paa natten, hvorav den ene fant det for godt aa kravle litt i haaret mitt.. IIIIKK! Spratt fort ut av senga da gitt - og moste den paa veggen!

Hun som driver stedet er ei jente paa 25 aar fra New Zealand, Amanda, som var kjempekoselig. Saa jeg skal nok holde kontaken med henne.

Vel, Raraotonga... Det er en liten oey i Stillehavet, "hovedoeya" til The Cook Islands, og som det tar ca 40 min aa kjoere rundt med scooter. ALLE kjoere scooter her. Det er jo bare en vei om gaar rundt oeya, saa det er ikke mnge steder aa kjoere seg vill.. Naar det gjelder Fiji saa tror jeg ikke det gaar an aa sammenlikne, for Rarotonga blir nok som Vitu Levu pa Fiji ("hovedoeya" der) og der tilbrakte jeg ikke noe tid. Det er sikkert derfor jeg ikke syntes Rarotonga var saa imponerende etter Fiji-beoeket, Det - og at jeg var syk - paavikret nok inntrykket litt. Men Rarotonga er jo en stillehavsoey, med hvite strender, azurblaatt klart hav og kokospalmer. Saa jeg skal ikke bli saa bortskjemt at jeg sier at det ikke var fint!

Og selv om jeg var litt syk saa kom jeg meg jo paa stranda. Hallo??!! Jeg var der et par dager og jeg kom meg ogsaa til markedet i ¨sentrum¨ den foerste loerdagen. Men det var ikke saa veldig imponerende syntes jeg. Mye dill dall og lite frukt. Som paa Fiji saa fikk man (kjoept her) kokosnoetter til aa drikke. Synes persolig kokosen inni som man skjaerer ut og spiser er mye bedre, saa det har jeg spist mye av. Ellers var det mest papaya, og jeg kjoepte ferskpresset paw paw (mye kulere) juice. Det var VELDIG godt!

Naar oeret var paa sitt verste saa gikk jeg til den lokale doktoren.. Det var jo en interessant opplevelse. Det er jo fortsatt snakk om ¨Island-time, denne gangen bare Cook Island-time. Saa ting skjer naar de skjer. Legen maatte tilkalles til det lokale ¨apoteket¨ saa det var bare aa komme tilbake senere.. Og legen var en saer skrue. Han kunne nok vaert pensjonert for en stund siden.. Tror ikke han ville faatt autorisasjon i Norge for aa si det saann Men han satte meg da paa antibiotika for halsbetennelse, saa jeg satset bare paa at det var riktig...

Naar sykeperioden naermet seg slutten saa traff jeg en gutt paa stranda. Det har jo vaert saann i baade Australia og New Zealand at folk er mye mer avslappet enn hjemme, og gutter (og folk generelt) kommer bort til deg og skravler og ber deg med paa ting uten at det (noedvendigvis) ligger noe bak det. Saa jeg endte opp med aa tilbringe mye av resten av tida og dagene sammen med Eddie, som han heter. Han er 25 aar, halvt tahitian halvt Cook Islander, men har vokst opp i New Zealand og er saaledes ¨kiwi´. Han er 1,97 hoey (ikke en lei hoeyde det da ) og spiller basket og rugby (som alle andre). Vi kjoerte rundt oeya et par ganger, saa slapp jeg ogsaa aa leie scooter selv+han viste meg litt lokale steder. Vi dor til et fossefall hvor vi badetl, og en annen dag snorklet vi og tok en kajakk over til en liten annen oey (50 meter unna, hehe). Jeg ble ogsaa invitert paa middag hos tanta hans, det var enkelt men koselig.

Jeg foeler vel ikke at jeg har gjort saa mye paa Rarotonga (hvertfall sammenliknet med New Zealand og Fiji), men det var jo egentlig det jeg hadde lagt opp til paa denne delen av turen ogsaa: aa bare slappe av, vaere paa ett sted og ikke bruke saa mye penger. Saa: ¨mission accomplished¨. Bortsett fra det med pengebruken... hehe.. Neida, det var ikke saa ille. Det var bare det at det gikk en del penger til internett (som var syyyykt dyrt der!!!) fordi jeg maatte ha litt kontakt med folk, men ogsaa proeve aa planlegge de neste skrittene paa turen, L.A. og Costa Rica. Ogsaa kjoepte jeg noen ¨black pearls¨som Cook Island er veldig kjent for. Det var selvfoelgelig ikke av de dyreste (de er dyyyyre!), prisen avhenger av kvaliteten. Jeg kjoepte noen loese som jeg skal lage til kjede og sette paa en ring naar jeg kommer hjem. Det er mye billigere.

Jeg skulle til aa skrive her at jeg er paa nett igjen med mobilen. (jeg gjorde det faktisk ogsaa for jeg skrev egentlig alt her i gaar saa skjedde det noe med nettverket saa alt forsvant...hurra..) Men saa fort som jeg var paa nett igjen i L.A. saa forsvant det naar jeg kom til Costa Rica idag... Jeg hadde nettverk ved mellomlandingen i San Salvador (El Salvador) rett oppi her (hehe), men naa er det ingenting... Saa jeg vet ikke. Sim-kortet registreres hvertfall naa og jeg faar manuelt soekt opp nett men ikke adgang til aa tilkobles.. Saa da faar vi se om One Call faar ordnet opp i det.. (TVILSOMT!)

Foregriper begivenhetene litt her naa siden jeg ikke har skrevet om L.A. engang enda, men naa har jeg altsaa akkurat landet i San Jose og sjekket inn paa Costa Rica Backpackers. Det er jo Skjaertorsdag (GOD PAASKE ALLE SAMMEN!!) saa her er det veldig stille. Tror jeg bare skal slappe av her idag, faa litt soevn. For det har det ikke blitt saa mye av i det siste med alle nattflyene og tidsforskjellene...

Jeg skal dra videre allerede i morgen tidlig. Jeg har booket meg inn paa spraakskole i Playa Tamarindo (stillehavskysten) i en uke, og da skal jeg bo hos en ¨host¨familie (vertsfamilie paa norsk er det vel...)!!! DET blir utfordrende det, for de snakker jo ikke noe annet enn spansk... he he.. Men da laerer man jo fort. Jeg kan jo noe basic men det er jo ikke saa altfor mye Jeg skal ogsaa moete Cornelia, den danske pige som jeg traff paa Fiji. Hun er der allerede og har gaatt denne uken paa skolen. Saa da skal vi gaa der sammen, stikke og surfe etter skolen (kl12) og dra paa helgetur til en kjent vulkan neste helg (navnet bare poppet ut av hodet paa meg naa). Saa dette blir bra! Gleder meg stort! Blir helt utrolig digg aa ha noen aa reise sammen med her. Blir nok noen kvelder med salsa og da!

Skal skrive om L.A. snart. Det er gratis internet her, saa skal nok (mest sannsynlig) faa gjort det idag.

Sist, men ikke minst: Gratulerer saa mye med dagen i dag, fattern! Kanskje litt sent naa, men bedre sent enn aldri....? ....(har ikke faatt helt greip paa tidforskjellen enda, men tror det er 8 timer bak dere jeg er naa.. ) Jeg proevde aa sende sms fra flyplassen i San Salvador men det gikk ikke. Gleden over nett tilgjengelig varte ikke lenge..men men..

Till next time - Hasta luego!!!