Anitas eventyr

TULUM 25.04 - 01.05.08

Etter aa ha kommet meg tilbake over fra Caye Culker til Belize City var det bare aa sette seg paa neste buss.. - heading to Mexico! Denne bussen hadde potensiale for komfortabilitet, men da ikke busssjaafoerene er saa noeye paa hvor mange de selger billetter til, saa var det om aa gjoere aa stappe inn alle som faktisk hadde gjort det. Vi fikk plass til ganske mange passasjerer inne i en litt stoerre ¨maxitaxi¨ (hjemme). Turen gikk fint over grensen til Mexico, hvor man maa ut med alle sakene sine, ¨skrive seg ut¨ av Belize og til immigrasjon inn i Mexico. Ved alle grensene er det en avreise-skatt, men det er ikke saa veldig mye.. I cozumel (rett over grensa) maatte jeg skifte buss, men det gikk smertefritt (jeg hang i mellomtiden sammen med noen jenter jeg traff paa bussen). Og ikke lenge etter var jeg fremme i Tulum, foerste stoppested i Mexico...

Jeg hadde hoeye forventninger til Tulum, for jeg har hoert saa mye positivt om det (spesielt stranda) fra andre reisende. Foer det trodde jeg jo at Tulum var et sted man besoekte for bare ruinene der liksom..., at det var det folk dro dit for aa se. Men naa var det altsaa en fin strand som jeg forventet meg. Og forventningene ble innfridd og mer enn det!

Jeg bodde paa The Weary Traveler hostell, som var veldig fint og sosialt. Rommene var rene og det var aircondition, de hadde kjoekken og en rimelig bra gratis frokost. Man kunne lage sine egne egg, med groennsaker til og det var gratis kaffe. Det er saanne ting man etter hvert gaar etter og vet aa sette pris paa som backpacker

Men saa: hostellet hadde gratis buss til stranda (hostellet laa i byen) kl.9 og kl.12; tilbake kl. 12.15 og 17. Syversen dro til kl.9 og tilbake kl.17 - selvfoelgelig. I begynnelsen tenkte jeg... tja... her var det jo fint, men det tok ikke av liksom... Det var jo palmer, fin hvit strand og hav med en horisont saa lang som man bare kunne oenske (), men etterhvert som solen kom litt hoeyere og jeg vet ikke hva som gjoer det, men vannet ble hvertfall bare mer og mer turkis, og saann midt paa dagen var jeg overbevist om at dette var en av de fineste strendene jeg har sett paa turen. Den foerste dagen dro jeg dit med ei hyggelig tysk jente jeg moette paa rommet mitt, og da laa vi paa en litt mer rolig del av stranda, mens de andre dagene gikk jeg til en litt mer ¨busy¨ del hvor det var en stoerre bar (uten at det sier saa mye), mer folk og musikk. Og det var kjempefint ogsaa.

Jeg moette flere hyggelig folk paa hostellet, hun tyske og et par italienere og andre dagen kom Sam, de irske guttene og Flynn (en del av gjengen fra Belize), og paa soendag kom jo Cornelia, den danske pige! Det var jo kjempehyggelig aa se henne igjen!! Hun hadde bestemt seg for aa foelg meg oppover Yucatan-halvoeya og over til Chichen Itza (ruiner), Merida, til Palenque (ruiner), San Cristobal og endelig Puerto Escondido (strand!) foer Mexico City. Naar jeg drar hjem saa drar hun videre i ca 1,5-2 mnd. Saa det er jo veldig hyggelig at jeg faar foelge, det foeles litt mer trygt og komfortabelt med alle de stedene vi skal til.

Stort sett saa bestod de 7 dagene i Tulum av strandliv. Jeg gikk ogsaa og saa ruinene, noe som vel tok meg 15 minutter. For det foerste var jo ikke omraadet saa stort her, for det andre er det noe med at ruiner er ruiner, og hvis man ikke er spesielt interessert saa skiller de seg ikke saa mye fra hverandre.

En annen ting jeg fikk gjort i Tulum var jo aa jogge et par ganger, under innflytelse fra en ivrig Cornelia, som tar joggeskoene med seg de fleste stedene hun skal, iallefall paa stranda.. Saa jeg jogget hjem fra stranda to ganger. Det er vel ca 7 km totalt og jeg jogget hvertfall halvparten. Det var tungt men godt. Et par ganger gikk vi ogsaa denne strekningen hjem.

Selve byen i Tulum var koselig nok den, med smaa butikker (mest suvernirer), kafeer, restauranter og street taco-steder paa kveldene. Cornelia og jeg, pluss to danske jenter (Stine og Chris) som vi ble kjent med spiste ute paa smaa taceria (street tacos) et par ganger. Kjempegodt og kjempebillig; kanskje 15 pesos, 7,5 NOK for en taco. Men i min soeken etter taco-skjell slik jeg kjenner de, maatte jeg jo innse at dette er en amerikansk versjon (tex-mex) av de mexicanske tacosene, som i realitetene er smaa tortillas med enten kjoett eller kylling. (Visste du dette, Erna???!!! Litt salat faar man ogsaa ved siden. Og det er jo kjempegodt! Jeg soekte stadig etter en skikkelig burrito (tenkte fortsatt med vann i munnen paa den i Guatemala) men det lyktes ikke aa finne det her.

Etter nok dager med sol (det blir jo aldri nok, men iallefall etter nok Tulum-sol) saa dro Cornelia og jeg opp til Cancun og tok baaten ut til Isla Mujeres.

ISLA MUJERES 01.05 - 04.05.08
Isla Mujeres er altsaa en liten oey utenfor Cancun, oeverst paa Yucatan-halvoeya. Den minte meg faktisk litt om Caye Culker, bare Caye Culker hadde enda litt mer caribbean-feel. Det var trange smaa gater fullt av suvernirsjapper, restauranter og barer. Vi tok inn paa et hostell mitt i det hele, Roca Teliz, hvor vi betalte 205 pesos (100NOK) for et dobbeltrom med eget bad OG en liten TV (!!!) Det var lenge siden jeg hadde sett en TV, desto mindre programmene som gikk paa den (..) saa jeg maa innroemme at jeg ble liggende en kveld aa se en film + litt ¨trash-TV¨

Ellers, hva tror dere...? Det var jo strand, strand og atter strand her ogsaa.... Stranda var ikke saa stor (som i Tulum), men her var det til gjengjeld mer intimt og koselig. Man kunne ogsaa bare ta seg en liten pause fra stranda og gaa litt i gatene/sette seg paa en cafe, hvis man skulle oenske det (Cornelia... - jeg hadde det fint paa stranda og i det turkise vannet ) Det var for oevrig usannsynlig varmt paa Isla Mujeres.. Til og med jeg begynte aa slite litt...! Saa det ble mange bad i alle fall.

JO! Jeg glemte jo aa skrive at jeg i all mitt stress (i den grad man faktisk kan sies aa stresse her..) naar vi skulle dra fra Tulum, glemte den fantastiske billabonghette jakka mi paa rommet i Tulum......!!! Jeg oppdaget det paa baaten over til Isla Mujeres, men kom jo paa at de danske piger i Tulum ogsaa skulle til Isla Mujeres. Saa jeg fikk sendt avgaarde en mail til dem (Cornelia hadde gudskjelov tatt kontaktdetaljene) og da de kom dagen etter saa hadde de den med!! Hurra, da var Anita glad!! Det var jo faktisk en av de dyreste kleskjoepene jeg hadde gjort (ca 400NOK), den var kjoept i Australia og jeg var (er) veldig glad i den Saa det er fint med tilfeldige bekjentskaper!

Ellers paa Isla Mujeres spiste vi ogsaa billige street taco's og smakte paa en veldig god tequila (et eldre amerikansk par som satt paa bordet ved siden av oss paa en restaurant spanderte...). Vi moette ogsaa igjen to engelskmenn fra hostellet i Tulum, og sammen med de danske piger gikk vi ut et par kvelder. Det var goey!

Vi hadde egentlig ogsaa tenkt til aa gaa paa en tortuga-farm, hvor man kunne se masse store skilpadder. Men vi var heldige og moette paa de engelske guttene foer vi dro, og de kunne fortelle oss at det i bunn og grunn bare var en eneste skilpadde som vaket rundt i et basseng der.. De konkluderte med at den nok maatte ha spist alle de andre....

Etter fire dager paa Isla Mujeres satte vi kursen videre til maya-ruinene i Chichen Itza. Jeg kunne definitivt vaert lengre paa Isla Mujeres, men siden det begynte aa begrense seg med tid hvis jeg skulle rekke alt foer avreise saa var det paa tide aa ¨move on¨.

PS. Jeg leste ferdig en bok som heter ¨My sisters keeper¨ paa Isla Mujeres. Den er veldig trist men ogsaa veldig bra!! Anbefales paa det sterkeste. Jeg graat og var emo (emosjonell) hele resten av dagen da jeg leste den ut

PISTE/CHICHEN ITZA 04.05. - 05.05.08
Vi tok bussen til den lille byen Piste, sjekket inn paa hostellet ¨Posada Olalde¨. Saa gikk vi til ruinene for aa se et kvelds-/lysshow.. Det var jo greit nok, men vi gadd bare aa se ca 15 minutter foer vi gikk tilbake til ¨byen¨. Det var ikke saa mye aa se der, men det var en slags lokal feiring denne dagen, hvor folk danset og det var mange soete, tradisjonelt festkledde barn. Etter aa ha sett litt paa det gikk vi hjem og la oss.

Dagen etter stod vi opp tidlig og gikk til ruinene saa vi var der foer alle de andre turistene. Saann sett fikk vi en del bilder av ruinene uten masse irriterende smaa turister paa..

Vi sa oss saa fornoeyd med ruin-besoeket og satte oss paa bussen til storbyen Merida..

MERIDA 05.05 - 07.05.08
Naar vi ankom Merida var det enda tidlig ettermiddag saa vi hadde noen timer til aa kikke litt rundt og ta en kaffe foer vi tok kvelden. Vi fant ogsaa et koselig, lokalt sted aa spise , hvor jeg endelig fikk tilfredsstilt behovet mitt for en burrito! Dessverre var den ikke i naerheten saa god som den paa Cafe No Se i Guatemala, men jeg hadde heller ikke forventet det... Men det er nok uansett bedre med kylling inni enn kjoett, som det var her..

Hostellet vi bodde paa, Hostal Zocalo, var midt i byen saa det var lett tilgjengelighet til det meste. Det var shopping, cafeer og museer, alt i naerheten. Og hostellet var vel et av de koseligste vi har bodd paa; de hadde bl.a. et veldig stort kjoekken og en veldig omfattende gratis frokost.

Foerste morgenen stod vi opp kl.06 og jogget! Cornelia loep selvfoelgelig fra meg med en gang. Hun er jo rene maratonloeperen, og formen min er jo elendig.. Men faktisk gikk det veldig bra, uten altfot mye pust og pes, og etter 40 minutter langs gatene (og et par ganger rundt paa en stadion jeg kom over) saa var jeg veldig fornoeyd med innsatsen.

Cornelia og jeg gikk litt hver for oss og litt sammen, vi satt ogsaa litt i en park og leste. Ellers var ingen av oss veldig fornoeyd med Merida, og vi bestemte oss for aa ta videre neste dag. Da skulle vi til det som er kjent som noen av de fineste ruinene i Mexico, Palenque, som ligger i jungelen.

Det gikk unna disse dagene med forflyttingen, som dere skjoenner...

PALENQUE 07.05 - 08.05.08
Bussen til Palenque tok ca 9 timer, og den foeltes ganske meningsloes ut.... Ikke det at vi ikke fikk forflyttet oss fra det ene stedet til det andre som var hele poenget, men jeg tror ikke jeg gjorde noe som helst fornuftig paa den turen. Jeg sov ikke engang. Bare satt og sloevet hele turen...

Jaja, vi bestemte oss for aa sove i omraadet El Panchan i jungelen. Det er dette vi har blitt anbefalt, i tillegg er det naermere ruinene enn selve byen. Vi fikk et dobbeltrom paa ¨La Mono Blanco¨, hvor standarden var svaert enkelt som seg hoer og boer i en jungel.. Men det var litt skremmende for Cornelia, da vi hadde netting-tak og vi kunne se alt som kravlet paa ovensiden av den, bl.a. den stoerste kakkerlakken jeg har sett... Men vi sovnet da etter en stund

Vi tok som vanlig avsted ganske tidlig til ruinene, slik at vi var det foer alle turistene, naar det aapnet kl. 08. Gudskjelov har imidlertid Cornelia og jeg relativt likt syn paa hvor interessante disse ruinene er etterhvert, saa vi tok vaare bilder og tuslet rundt en times tid, saa jogget vi tilbake. Dere kan tro vi fikk noen rare blikk naar vi kom tilbake helt badet i svette (det var jo saaaaaa fuktig der ute) foer de fleste en gang hadde rukket aa tenke paa aa gaa til ruinene...

Men da hadde vi jo gjort det vi skulle der, saa da var det inn til byen og bytte billettene til en tidligere buss og fare avgaarde til San Cristobal de Las Casas. Det skulle vaere en kjempefin by hadde vi hoert.....

SAN CRISTOBAL DE LAS CASAS 08.05- 10.05.08
....og forventningene ble absolutt innfridd. Dette er en by (som Antigua) som du bare faar lyst til aa henge rundt i; tusle rundt og kikke, shoppe litt og sitt paa cafe og bare slappe av... Deilig. Og baade Cornelia og jeg er ganske glade i det saa det passer jo bra. Da tar vi bare med hver vaare boeker, skisseblokker (mest kunstneren Cornelia det da..) eller dagboekene og sitter stille og drikker kaffe og skribler hver for oss... Det er jo deilig aa ha litt selskap naar man reiser ogsaa, maa jeg innroemme... Men det har sine utfordringer ogsaa, saa noen ¨runder¨ har vi ogsaa vaert igjennom

I San Cristobal fikk vi ogsaa med oss en del severdigheter; et par kirker, litt marked og diverse. Men mesteparten gikk nok til bare aa slappe av paa cafe.. Internett har jeg ikke nevnt saa mye paa naar jeg har skrevet her, men det er faktisk en stor del av livet paa tur det ogsaa. Vi er stort sett paa hver dag og da blir det gjerne en time hvis ikke mer ogsaa...

Vi bodde paa et hostell som heter Posada Mexico og det var veldig bra. Det var gratis frokost, vi hadde dobbeltrom til samme pris som et dorm og de som jobbet der var ogsaa veldig hyggelige. Vi hadde bare en litt uheldig episode med de som jobber der da vi bestemte oss for aa nappe et ekstra teppe og laken som vi trengte fra et ledig rom (istedet for aa spoerre - Cornelias ide!!!! ) og vi ble tatt paa fersken. Det ble ikke noe bedre av at vi hadde glemt aa betale for neste natt (og dette var paa ettermiddagen)... saa sjefen viste sin schitzofrene side et oeyeblikk der han var helt vill og knapt saa paa meg mens han mumlet stygge ord (komplimenter var det iallefall ikke), foer han slo helt om igjen da jeg kom tilbake med Cornelia... Da var vi de pene jentene hans...... Herregud, freaky... Vi soerget for at rommet var ekstra godt laast den natta hvertfall....

Ellers var jeg paa jakt etter noen smaa Corona-flasker som heter Coronita, rimelig soett , og da ble jeg kjeftet paa paa spansk - og til og med husjet vekk (!!) - av en sur, gammel dame som er noedt til aa ikke ha faatt med seg en essensiell del av det jeg proevde aa si... Jeg staar der og proever aa si at jeg naa forstaar det hun sier og at jeg tidligere hadde misforstaatt og ikke skjoent at hun ikke faktisk solgte flaskene, men bare innholdet (man maatte staa der utenfor den lille sjappa hennes og drikke opp oelen for saa aa gi tilbake flaska, slik at hun fikk levert tilbake HELE kassa og faatt tilbake panten hun hadde betalt...), men hun ville ikke hoere og det hun sa kan nok oversettes til noe saant som: ¨husj, fysj - ha deg vekk!¨ Smaasjokkert listet jeg meg bort og fant en annen sjappa rundt hjoernet som faktisk solgte oelen - MED flaska!

Ja, det var et par episoder fra San Cristobal for aa sprite opp litt...

Vi tok nattbussen til Puerto Escondido, ca 12 timer.. Jeg tror jeg aldri har sovet saa godt aa lenge paa en nattbuss foer.. Gjorde iallefall ikke det i Australia. Dette her var en skikkelig luksusbuss (1. klasse) hvor man kunne legge setene nesten helt ned som en seng, og det var nesten ikke folk paa bussen saa vi fikk hvert vaart sete aa breie oss ut paa.... Digg.

PUERTO ESCONDIDO 11.05. - 17.05.08
At jeg skulle til Puerto Escondido denne uken har vaert planlagt lenge. Puerto Escondido ligger nemlig ved Stillehavskysten av Mexico, ganske naerme Mexico City (etter saa mye reising med buss er en 12 timers tur blitt ganske naerme.. Togturen hjem til Hamar fra Oslo kommer til aa vaere skuffende etter dette... ) og har strand, sol og varme. Og etter ca en uke uten saa mye sol og varme (det skifter ganske mye mellom innland og kystomraadene) var baade Cornelia og jeg klare for litt strandliv igjen. Mest jeg da Jeg jo brunes litt foer jeg drar hjem..

Puero Escondido hadde vi hoert ganske mye bra om, og tatt i betrakning de forventningene vi hadde som foelge av det, saa var stedet relativt skuffende.. Det er var ikke palmer, ikke turkis hav - og ikke noen ut over det vanlige-strender... Jeg vet jeg har opplevd mye fint og at alt ses i lys av det, men dette var relativt gjennomsnittlig og naar paa en maate ikke over (eller kanskje ikke opp til) de normale ¨syden-steder¨ heller. Men naar det er sagt saa VAR det strand, det VAR sol - og det VAR hav.. OG varme! Saa saann sett var det jo veldig fint!

Det beste var imidlertid helt klart hostellet, Mayflower. Eller rettere sagt hun dama som drev det. Hun var en eldre dame, men fy flate saa sprek! Og hun fortalte de utroligste historier om hva hun hadde opplevd naar hun hadde reist og jobbet rundt omkring i 20 aar. Og hun fortalte det paa en saann maate at jeg stort sett bare lo hele tiden. De faa oeyeblikkene jeg ikke gjorde det, satt jeg bare og maapte med store oeyne. Hun var veldig behjelpelig med alt vi maatte vite, og roet oss ned (spesielt Cornelia ) mht nattbusser og det hele, det som maatte bekymre oss..

Puerto Escondido kan vel stort sett oppsummeres med: strand, strand og atter strand. Men det var jo tre strender aa velge mellom saa det ble jo LITT variasjon da. Det var saa sinnssykt varmt her at til og med jeg kuttet ned paa antall soltimer, til ca. 4 om dagen. Ellers var det internett, kaffe og mat som gjaldt. Vi lagde veldig god mat paa hostellet (Cornelia... ) men spiste ogsaa ute et par ganger. Jeg vet ikke om det er det at jeg var litt ekstra bevisst paa penger i Mexico (Cornelia er VEEELDIG pengebevisst....) eller om det faktisk var tilfelle, men jeg fikk foelelsen av at Mexico har vaert billigst naar det kommer til mat og drikke... Ellers saa er det hvertfall det at man har MULIGHETEN til aa spise veldig billig her, siden det er saa mange taceteria`r (street taco-steder), hvor du kan faa taco`s til 10-15 pesos liksom (5-7,5 NOK).. Latterlig billig. OG JA! Jeg kjoepte en Corona (en CORONA!!) paa butikken til EN norsk krone...!!!! Herregud....!!! Saa den fikk navnet: ¨Craana¨..... haha.... Nei, men serioest, den koster vel mer enn 20 NOK i butikken..???!! Ajaj...

Ja, hva mer skal jeg si om Puerto Escondido..? Jeg hadde en ikke saa hyggelig opplevelse de en dag, men det forteller jeg om senere
Aa dra fra stedet var ikke saa ille hvertfall. Bortsett fra aa skilles fra Cornelia da.... Hun dro videre loerdag morgen, til Oxcaca, og skal reise i nesten to maaneder til foer hun drar til Danmark. Jeg dro med nattbussen kl. 20.30. Og sov basically ingenting.... ARGH.....

MEXICO CITY 18.05. - 20.05. 08
Mexico City var absolutt ikke noe aa grue seg til. Det er en storby, ja, og man skal ta sine vanlige forhaandsregler, men utover det er den egentlig ganske saa koselig. Det eneste som til tider kunne vaere LITT ubehagelig (bare hvis jeg ble litt selvbevisst) er at jeg virkelig skiller meg ut her... Det er mange turister her, men de fleste av dem er nok mexicanere selv... Saa jeg fikk en del rare blikk (pluss de vanlige ¨pssst¨, ¨hola bonita¨ osv.) som jeg ikke alltid likte veldig godt.. Jeg liker iallefall IKKE naar de sier ¨gringa¨ naar jeg gaar forbi, for jeg er da soeren meg ingen amerikaner! Det blir liksom litt ekstra saann at jeg ikke vil bli forbundet med det naar jeg vet at mexicanerne ikke akkurat er begeistret for dem. Men - whatever!

Det var iallefall en morsom (..) opplevelse aa ta metroen, som til tider var helt stappa. Jeg var den ENESTE lyse - og ikke minst blonde... Skikkelig merkelig opplevelse. Faar en liten (!) smak av hvordan det er aa komme til Norge som utlending.... Trenger ikke noedvendigvis vaere saa kult nei... Men bortsett fra det, saa var det morsomme med metro-turen at det hele tiden kom folk inn paa kupeene som skulle selge musikk for en 5`er. Og da hadde de med en baerbar greie som de spilte musikken sin paa - for fulle mugger!! Og det var mye rart!! Og med hele tiden mener jeg HELE tiden - de overlapper hverandre liksom...!! DUNK, DUNK.. eller en eller annen suppe-ballade... hehe, maatte bare le for meg selv der jeg stod...

Selv om jeg ikke hadde sovet saa mye den natta foer jeg kom hit, saa var det jo ikke akkurat snakk om at jeg fikk sove noe paa dagen som vanlig.. Saa jeg begav meg ut paa sightseeing. Hostellet jeg tok inn paa (Hostal Cathedral) var midt i sentrum, i omraadet som heter ¨Centro Historico¨. Det er bare aa gaa ut av doera saa er du praktisk talt paa ¨Zocalo¨`n. Det er et kvadratisk omraade hvor du har en cathedral paa ene siden, nasjonal- ett eller annet paa den andre siden...osv... Husker ikke akkurat naa, men det er her det skjer liksom Nei, det er mye aa se her mener jeg. Jeg var og saa paa noen ruiner (igjen..) som het ¨Templo Major¨, og museet som tilhoerte det var faktisk ganske saa interessant.. Det var etter det besoeket at jeg tok kartet fatt og peilet meg ned paa metroen og ut til Museo de Antropologica. (Metro er metro; i London, Oslo og Paris, saa det var ikke noe vanskelig aa manoevrere seg frem der - kan du lese skilt saa er du ¨good to go¨). Det var et ganske saa stort museum om hele historien til de ulike delene av Mexico. Man kan nok bruke et par dager her hvis man er virkelig interessert og har god tid, men det hadde ikke jeg saa det ble aa bare titte litt. Men fint var det. Det var ogsaa en park utenfor ved dette museet, men uten kartet klarer jeg ikke aa skrive det her naa. Jeg gikk iallefall gjennom den, for det saa ut som det var litt som skjedde der.. Og det var det virkelig. Dette var jo soendag saa det var masse mexicanere ute og gikk. Det var liksom som paa tivoli, uten karusellene... Oeh... - bra sammenlikning... Men det var masse boder med mat, suvernirer, dill dall, klovner som holdt en slags komi-opptreden osv. Kult.

Utenfor museet ble jeg forresten stoppet av 5-6 mexicanske jenter som lurte paa om de kunne intervjue meg kort paa engelsk. Det var en slags skoleoppgave. Det gjorde jeg selvfoelgelig, mens de filmet meg med kameraet paa mobilen... Saa naar jeg gikk i den parken senere og hoerte noen rope ¨Anita¨ saa maa jeg innroemme jeg ble rimelig overrasket - og lurte paa hvem i all verden det kunne vaere som kjente meg her... foer jeg snudde meg og saa at det var de jentene.. Men det var nok til aa faa meg til aa smile en god stund etterpaa

Paa ettermiddagen spiste jeg bare paa hostellet og la meg relativt tidlig. Jeg fikk faktisk sove, for braaket ga seg etterhvert. I-Pod er ogsaa en god venn i saanne sammenhenger....

I dag (siste dag!) har jeg bare vaert og shoppet. Alkohol og suvernirer/gaver paa markedet. Jeg kjoepte meg en skikkelig tequila (det jeg hadde tenkt til aa kjoepe var visst ikke skikkelig tequila, saa det er bra jeg fikk litt hjelp... - som for oevrig alltid er like morsomt naar han som selger bare kan spansk.. Men de er jo saa hyggelige og sier spoer alltid hva du heter (og hvor du er fra), som saa igjen etterfoelges at ¨Mi amiga, Anita..¨

En liten ting som jeg ikke har nevnt hittil (tror jeg) er hvor mange som reagerer paa navnet mitt.. De ler litt og spoer meg om jeg virkelig heter det?? Om det ikke er Anna hjemme..?? For Anita er paa en maate lille Anna paa spansk... Endingen ¨ita¨ er for noe som er lite (og hunkjoenn) saa det er ganske moro synes de, saa hoey som jeg er.. ARTIG! Hehe

Vel, naa er jeg ganske sliten pluss at jeg har hundre tusen sommerfugler i morgen... Jeg kommer nok ikke til aa sove saa mye i natt, blir hvertfall lett.. Jeg blir nok bare liggende og tenke paa at jeg maa vaakne kl.05.15, om 10 timer.. Men det gaar nok fint!!

SAA! Det var Mexico!!!!! Og hele turen!!!

Hasta luego - for siste gang!!!!!

¨Rasta, right!¨

Det oeyeblikket jeg kjoerte inn i Belize saa jeg at alt forandret seg; befolkningen ble plutselig HELsvart (det var vel det som var lettest aa legge merke til) og omgivelsene litt mer ¨ordentlig¨ enn i Guatemala.

Paa bussen kom Flynn og jeg i prat med en amerikaner (opprinnelig fra Haiti) som heter Greg. Han hadde jeg for oevrig ogsaa sett paa bussen til Flores, og han bestemte seg for aa reise sammen med oss ut til Caye Culker.

Vi tok water taxi ut til oeya Caye Culker. Baatturen i seg selv var utrolig fin og deilig. Varm vind i haaret, og det eneste du kunne se var blaatt/turkis vann og en sandoey langt der ute. Jeg begynte allerede da aa skjoenne at jeg hadde tatt et bra valg mht aa stoppe i Belize...

Og Caye Culker viste seg aa vaere saaa avslappet og digg! Hele den lille oeya er av sand (bare det er jo mer enn nok for meg ) og det er turkis vann, straalende sol og avslappet atmosfaere. Byen er liten og kjempekoselig. Og det er masse rastafaris der som lever ¨the pure life¨. Det var ganske moro aa prate med de, og de var saa glade for at man bare slappet av og var aapen naar man moette dem - jeg tror de kanskje var litt vant til at folk ble litt redde eller var litt skeptiske naar de bare kom bort og begynte aa prate til deg. Men jeg var jo nettopp kommet til en oey med sol og vann saa jeg straalte jo som en sol og var i saa godt humoer! Jeg satte meg ned sammen med en av rastafariene (som gjentok ¨chill man¨, ¨rastatime right¨ en del ganger - jeg var nok aapenbart ikke saa avslappet som jeg trodde....) og han forklarte han meg hvordan oeya var blitt splittet i to under en orkan i 1969 (e.l. - daarlig paa aa huske aarstall..) m.m. Jeg spurte ogsaa litt om ¨rasta life¨ og det var faktisk veldig interessant. Mot slutten kom selvfoelgelig et spoersmaal om jeg roeykte (ikke sigaretter..) men det var bare aa si ¨nei, det gjoer jeg ikke¨ saa var den saken over og ut.

Flynn, Greg og jeg bodde foerste natta paa et annet hostel, men jeg bodde resten av de 4 dagene jeg var her paa et backpacker sted som het Tina´s. Helt ok. Det morsomme er at dagen etter saa dukket de to svenske jentene jeg moette paa bussholdeplassen mellom Malpais og Montezuma (i Costa Rica) opp paa det samme hostellet!! Sammen med Sam, som var en av amerikanerne jeg moette i Antigua (Guatemala). De hadde truffet hverandre ett eller annet sted paa veien... Utrolig. Men det er det som er fordelene med at man reiser en ¨beaten track¨.

Foruten aa ligge aa sole meg dagen laaaaaaang paa et sted som heter ¨The Split¨ saa var jeg pa snorkletur med ¨Big Steve¨ og hans kompani av tre (inkl han selv - og en smaabrisen skipper. Tredjemann het ogsaa Steve, saa han faar bli ¨little Steve¨...haha....). Da saa jeg sjoeskilpadde og masse fisk, inkludert en giga barrakuda, som svoemte ved siden av meg et stykke....ugh....den var litt ekkel. Ellers saa var det nurse sharks der (ikke farlige) som Steve tok tak i og som vi fikk holde - hvertfall jeg. Den var skikkelig rar aa ta paa, litt som sandpapir. Men det var ganske kult. Jeg dykket ogsaa ned og under en ¨arch¨ som var ganske langt nede. Vi fikk servert litt enkel lunsj og rompunsj paa vei tilbake, og alt i alt var det veldig moro og bra. Vi valgte foroevrig aa reise med ¨Big Steve¨ og ikke det mest populaere selskapet - Raggamuffin - som var britisk eid, for at pengene skulle gaa tilbake til de lokale beboerne.

Jeg var ogsaa ute og spiste et par ganger her, en gang med Greg og Flynn, hvor jeg proevde meg paa ¨whole fish¨... Selv om godt forstaar engelsk saa tror jeg nok ikke jeg tenkte helt over at jeg faktisk hadde bestilt en HEL fisk.. Saa de som kjenner til mitt forhold til fiskebein skjeonner at det tok litt tid aa faa den fisken fortaert... (pirke, pirke...). En annen gang var jeg ute og spiste med de svenske jentene, Sam, Flynn og to irske gutter de ble kjent med. Da spiste jeg grillspyd med conch, som er noe slags musling. Visstnok. Det var hvertfall veldig seigt, ellers helt fint. Maatte jo proeve litt lokal kost.

Jeg fikk ogsaa danset litt (merenge) for jeg gikk ut et par ganger paa den lokale ¨puben¨ (som var den eneste hvor det var noen folk) sammen med de svenske jentene, Sam og irene. De hadde ogsaa karaoke en kveld!! Saa det var kult. Det som har gaatt igjen paa baade bl.a. Fiji, Cook Islands og her er jo at mennene virkelig kan synge!! Hvor blir det av de mennene i Norge?? Svaret ligger vel i at sang og dans er en del av kulturen, og er noe de vokser opp med fra de er smaa.... Maa faa litt mer av det hjemme ogsaa....!!!

Ellers var det bare sol, sol, sol.....og atter sol.... Og litt oel da, faktisk. Den lokale oelen er jo relativt billig kan du si - 5-10 kr... Nam nam...

Jeg mailet jo ogsaa en del med Cornelia naar jeg var her, for aa se om vi kunne moetes og reise litt sammen. Hun skrev at hun nok ville komme og moete meg i Tulum (mitt foerste stopp i Mexico) og at hun ville reise med meg videre. Hurra! Det skal bli koselig. Saa fredag 25. april reise jeg videre til Mexico - etter et VELDIG vellykket, fint og behagelig 5-dagers opphold i Belize. Hit vil jeg definitivt komme tilbake til!!!

Tuddelidu!!!

Hola!

Jeg ankom Guatemala City med fly, men som jeg har gjort hittill saa var maalet ogsaa her bare aa komme seg fortest mulig ut av storbyen, saa jeg tok en shuttle direkte til byen Antigua. Det stod en mann med skilt ¨Shuttle Antigua¨ i ankomsthallen, saa saann sett er ting veldig enkelt her... Du traakker ikke opp en ny sti akkurat.

Antigua var en kjempekoselig by. Du faar liksom foelelsen av aa ha kommet noen aar tilbake i tiden; brosteinsgater, mursteinshus og litt kolonistil, om man kan si det... Jeg brukte mye av tiden her til aa bare gaa rundt og kikke. Jeg saa et par ruiner, noen katedraler og gikk i et par museer. Jeg syntes ellers det var en veldig fin by aa bare slappe av i, saa jeg fikk meg en favoritt cafe som heter ¨Cafe No Se¨, som betyr ¨vet ikke¨ paa spansk. Jeg digget hele imaget til stedet, som for oevrig hadde en bokhandel vegg i vegg som het noe saann som dysleksia eller noe... De gav ogsaa ut et magasin med artikler som var hysterisk morsomme og gode. Dessuten hadde de en quesedilla, en burrito og en guacamole som var....... FANTASTISK! Faar vann i munnen naar jeg tenker paa det naa ogsaa.... Naaaam.... Jeg endte opp med aa spise der 3 ganger paa to dager, som er ganske bra gjort. Det var ikke saa veldig dyrt, sammenliknet med norske priser hvertfall, men heller ikke latterlig billig, som jeg kanskje hadde forventet i Guatemala. En burrito og en oel kostet kanskje 50 NOK. Hm.. Ganske billig likevel da... Jeg ble ogsaa paa godfot med eieren (amerikaner) og fikk meg stambord. Godt gjort paa den tiden... Men utrolig trivelig..

I Antigua moette jeg to franskmenn og to amerikanere (som var grunnen til at jeg endte opp paa ¨No Se¨siste gangen) og jeg hang en del sammen med dem mens jeg var der. Franck og Steve var franskmennene, Sam og Evan amerikanerne. Vi booket oss paa vulkantur sammen. Da dro vi i buss paa ettermiddagen til vulkanen ¨Pacaya¨ (nei, ikke PAPAYA som jeg klarte aa si...). Det var ganske tungt aa gaa oppover, men akkurat naa kan jeg ikke huske akkurat hvor lenge vi gikk...ca 2-3 timer tenker jeg... Det kule med denne vulkanturen var at vi kom helt opp til den roedgloedende lava-elva som rant saaaaakte nedover. Vi stod saa naerme at det brant i ansiktet, og jeg rakk saavidt aa pirke litt i laven med en pinne foer jeg maatte gaa unna fordi det var saa varmt. Ganske saa kul opplevelse

Jeg var ogsaa ute paa kvelden med fransmennene, amerikanerne og ei fra Nederland og hadde det kjempemoro. Det var litt deilig aa komme seg litt ut paa kvelden ogsaa, for ellers i Antigua gikk jeg hjem tidlig fra byen og tilbrakte kveldene paa hostellet. Antigua kan vaere farlig om kvelden, etter at det er blitt moerkt, saa jeg soerget for aa gaa hjem foer det. Og det er liksom kl. 18-19!! Litt kjett aa alltid gjoere det Men paa den annen side saa stod jeg alltid opp tidlig; staar nesten opp tidligere enn hjemme naar jeg skal paa jobb vettu.. Det er alltid noe braak, folk begynner aa staa opp, biler og tut og kjoer... Saa jeg var alltid troett tidlig paa kveldene uansett.

Ellers i Antigua...? Jo, det var veldig kaldt om kveldene....saa jeg sov med laken og tykke pledd over meg. Det minner meg om hjemme, saa det synes jeg er saa deilig og koselig Og paa dagen kunne det ogsaa vaere kaldt, saa jeg gikk mye med den ENE buksa og hettejakka jeg har med meg... Jeg gikk ogsaa paa det store markedet der, som virker uendelig og som er helt fantastisk....!!! Jeg kjoepte noe mat som jeg ikke vet hva var, men som virket veldig spennende, og som viste seg aa smake veldig godt... Jeg skulle veldig gjerne likt aa hatt et bilde av meg selv gaaende i det markedet for jeg var en av veldig faa lyshudede (i den grad jeg er det... ) og jeg raget vel et par hoder over de fleste... En blond, hoey skikkelse som tusler rundt og bare ser, mens en haug med morke, lave, fargerike mennesker summer og presser seg forbi i alle retninger... Jeg foelte meg nesten som i en maurtue.... Og det var utrolig ekte, for det er her de lokale gaar for aa kjoepe all sin mat...

Jeg var 5 dager i Antigua. Etter det tok jeg en buss til Lake Atitlan.. Jeg hadde booket en 2. klassebuss, men den ¨fungerte ikke¨ paa det davaerende tidspunkt... Saa jeg endte opp med aa sitte paa en av de beroemte ¨chickenbuses¨, og det var jo en opplevelse i seg selv. Det er sant som det blir sagt - det maa oppleves - men det holder med en gang altsaa... Her var det snakk om aa stappe mest mulig mennesker inn paa bussen, folk hopper av og paa delvis i fart og den stopper hvor som helst langsmed veien som noen skulle oenske. Det er to stykker som jobber paa bussen, den ene er sjaafoeren, den andre soerger for aa faa folk med ved aa annonsere stedet vi skal til (gjentatte ganger...........) baade i fart og paa stoppesteder.. Paa seter som er beregnet til 2, 5 mennesker stapper de 4 personer (av ulik tykkelse) og bagasjen blir kastet paa taket. Paa vei til Lake Atitlan var det en del veiarbeider, og naar bussen maa stoppe en stund for aa vente saa kommer det folk (stort sett eldre damer) paa som prover aa selge diverse mat, drikke eller klaer. Der staar de langsmed veikanten hele dagen for aa hoppe paa buss etter buss og proeve aa selge ett eller annet de har brukt morgenen (?) paa aa bake.... eller kvelden for aa sy....

Naar man kommer til Lake Atitlan saa ankommer man Panajachel (forkortet Pana), men siden jeg hadde hoert at dette kalles ¨gringo-town¨ (¨gringo/a¨ er mellomamerikanernes navn paa amerikanere - de er ikke saerlig glad i dem saa det er ikke noe kompliment for aa si det saann.. ) dro jeg rett videre til en annen liten by som heter San Pedro. Den er litt mer ¨hippie¨ og du kommer deg dit med baat. Og som vanlig er det her ogsaa bare aa vente...og vente....til han som kjoerer baaten synes han har nok folk med... Jeg bodde paa singel rom paa et koselig hostel som jeg maa sjekke navnet paa foer jeg skriver det her... Jeg booket meg paa nok en vulkantur, denne gangen bestigelsen av ikke-aktive vulkan San Pedro. Men denne gangen skulle vi helt opp og utsikten skulle visst vaere helt fantastisk. Det vi ikke visste (vi var en gruppe paa 5, inkl guiden) var at det var shaaatttans bratt og at det ville ta 7,5 timer totalt, fra vi gikk fra byen og til vi var tilbake igjen.....!! Hun vi kjoepte billettene av hadde sagt at det ville ta ca 4 timer..... Men det var nok grunnet at de fleste turistene snudde naar de var kommet halvveis opp vulkanen, ikke fordi vi var trege!! Det er den hardeste treningsoekta jeg har hatt siden jeg dro hjemmefra hvertfall! Rimelig rett opp, iallefall etterhvert, svetten rant og vi maatte ta pauser rimelig ofte. Ei jente fikk gnagsaar og maatte snu halvveis men vi tre andre fortsatte. Men jeg maa jo si at utsikten var totalt verdt alt strevet (eller treningen, som jeg fortalte meg selv hele veien opp)!! Vi kunne se hele den store innsjoen, med alle de smaa omkringliggende byene. I tillegg kunne vi se flere vulkaner, inkludert ¨Pacaya¨som jeg klatret i Antigua..!!

Dagen etter dro jeg til det beroemte markedet i byen Chichicastenango. Det tok et par timer aa kjoere dit. Markedet er enormt og fullt av farger og folk. Det var kjempefint og hyggelig, som de andre markedene jeg har vaert paa ogsaa, men de var litt mer ¨pushy¨ her.. For aa si det saann saa hadde jeg faatt nok etter en times tid, og trakk meg heller tilbake opp paa en liten ¨terasse¨ (cafe) hvor jeg tok meg en kopp kaffe og saa paa all galskapen som foregikk nedenfor i stedet for aa vaere en del av det. Jeg fikk tatt noen bra bilder ogsaa.

Ellers var jeg ute et par dager med to jenter som jeg traff paa vulkanturen. En kveld saa vi ¨The Kite Runner¨ paa en av restaurantene. Den var veldig fin, men jeg mener fortsatt at man ikke kan faa sagt saa mye i en kort film som i en bok.. Og dessuten skriver Khaled Husseini saa utrolig bra. Saa filmen var bra, men boka er bedre. Det er naa iallefall min mening

Jeg kjoerte i en overfylt minibuss tilbake til Antigua etter 4 dager i San Pedro. Neste maal var maya-ruinene i Tikal, ganske langt nord i Guatemala, naerme grensen til Belize og Mexico, saa det var enklest aa reise foerst til Antigua og ta en natt til der, faar saa aa komme meg til Guatemala City hvor bussen gaar tidlig om morgenen til Flores/Tikal. Vel tilbake i Antigua laa det en lapp paa hostellet til meg fra franskmannen Steve, som fortsatt var i byen. Saa jeg gikk ut paa kvelden med han og venninna hans. Vi gikk til et fancy hotel som heter Panze Verde (det er verdt aa se) for der skulle det vaere noe live musikk. Og hvem tror dere ikke det var?? (Mange av dere kjenner sikkert ikke til dem) men det var en av de eldre cubanske mennene som startet ¨Buena Vista Social Club¨!!! Jeg har jo deres album paa mp3-spilleren min og de er en av mine desidert favoritt latino music-band. Ogsaa endte vi opp med aa spise sjokoladekake ogsaa saa kvelden var jo perfekt!

Tidlig neste morgen tok jeg shuttle til Guatemala City og kom meg paa bussen til Flores. Det tok 10 timer...
Mot slutten av turen kom jeg i prat med to gutter, en fra Australia og en fra England (Flynn). Saa vi dro til samme hostell, Los Amigos (bra!), og booket samme guidede tur til Tikal til morgenen etter. Tikal ligger i jungelen og en del av opplevelsen der er aa vaere der mens ¨jungelen¨ vaakner til liv. Hvis det ikke er noen skyer, saa kan man ogsaa se soloppgangen. Det betydde at vi skulle dra kl. 03 om morgenen....

Tikal var fint, ikke misforstaa, men jeg hadde ikke lest nok om det til at jeg synes det var super spennende. Vi saa ingen soloppgang (pga skyene) men vi hoerte broeleapene vaakne (og broele..) og vi saa tucaner (fuglene med stort fargerikt nebb som guatemala er kjent for). Saa det var kult.

Jeg hadde foroevrig problemer med VISA-kortet mitt i Flores; minibanken ville ikke gi meg penger.. Men saann er det litt av og til, i Antigua var ogsaa minibankene veldig humoersyke. Noen ganger fikk vi penger andre ganger ikke... Men morgenen etter var det greit igjen... Merkelig. Men mao ikke noe aa freake ut for! Jeg var saa heldig at jeg fikk laane litt penger av engelskmannen og australieneren. Naar vi kom tilbake fra turen saa kjoerte de fra hostellet meg til (nok) en annen minibank, som var litt snillere, saa da ordnet det hele seg.

Fra Flores var jeg litt usikker paa om jeg skulle dra direkte inn til Mexico (rett gjennom Belize uten stopp) eller om jeg skulle finne et sted i Belize saa jeg fikk sett litt av det ogsaa... Flynn skulle til Caye Culker, en liten oey utenfor Belize City, saa jeg bestemte meg for aa henge med paa det. Vi kjoepte falske bussbilletter (uvitende selvfoelgelig) og fikk litt problemer med bussen morgenen etter. Men etter at han som hadde solgt oss de ugyldige billettene selv var med bussen (!!) saa ordnet det hele seg og vi fikk vaere med. Han gjentok hele tiden at det var ¨no problemo¨ etterpaa, men han fikk da saktens hoere fra meg at det var da et fuc.... problem naar vi maatte gjennomgaa masse styr foer vi fikk vite at vi likevel kunne faa vaere med! Det var en av de faa gangene jeg har vaert skikkelig sint paa turen tror jeg. Men det var godt aa faa det ut. Det fikk meg til aa glede meg til boksetimene som venter hjemme

Saa da var jeg avsted til Belize... Og at jeg bestemte meg for aa stoppe der viste seg aa ikke bli noe jeg skulle angre paa hvertfall.... Foran meg ventet KARIBIEN!!

Hasta luego, Guatemala!

PURA VIDA! Hola! Buenas dias!

DEL 1 - PLAYA DE TAMARINDO

Da jeg ankom San Jose, eller flyplassen like utenfor, hadde jeg snakket en del med et par paa flyet nedover, saa vi tok en taxi sammen til hvert vaart hostell. Hunnen av paret kunne spansk ganske saa flytende saa det var greit. Da tok hun litt av for den foerste stoeyten naar det gjaldt mitt moete med spansken..

Jeg sjekket inn paa Costa Rica Backpackers i et litt tryggere stroek i San Jose (hvis det faktisk finnes... ). Jeg kom jo til Costa Rica torsdag foer paaske, og det er hellige dager her ogsaa (utenom loerdag og mandag) saa det var helt stille i byen. Nesten litt creepy... Neida. Det eneste jeg bega meg ut paa denne dagen var en tur til supermarkedet (mat og andre basale behov er vel det som er det stoerste fokusomraadet naar man er paa tur). Ellers satt jeg paa nettet, saa paa TV (de hadde en stor TV-lounge og det er digg naar du bare vil slappe av litt) og paa den sofaen sovnet jeg nok et par timer ogsaa.. Litt sliten etter mye fly og tidlige morninger den siste tiden.

Dagen etter ble jeg plukket opp av en veldig hyggelig bussjaafoer fra et selskap som heter Interbus. Det var jo ingen offentlige busser (heter det virkelig det paa norsk...?? LITT spraakforvirret..) pga paasken saa jeg betalte litt mer for aa kjoere "privat". Jeg trodde jo det skulle vaere en stor buss ogsaa, med masse folk. Men det var jo en intim maxitaxi... Og vi plukket bare opp tre personer til.. Bussjaafoeren snakket jo ikke saa mye engelsk, saa her begynte min foerste knoting med spansken.. Men ticoene (tico=folk fra Costa Rica) er veldig behjelpelige og repeterer det korrekt, hvis du sier noe feil. De er bare glad du proever. Saa jeg hadde det ganske moro faktisk, der jeg knotet meg frem og oppdaget at jeg faktisk hadde faatt med meg litt foer jeg dro.

Det ble litt styr naar vi kom frem til Villa Real (litt utenfor Tamarindo hvor jeg skulle bo hos en vertsfamilie mens jeg gikk paa spanskskolen en uke), for her saa har de jo ikke gateadresser men liknende: 20 meter oest for ett eller annet, 100 meter soer. Osv. En fra familien skulle egentlig moete meg i Villa Real, som var utroooolig liten) men vi var tidlig ute saa jeg var litt redd for at jeg skulle bli satt av utenfor en "cafe" der med stor backpack og litt lost... Jeg ville syntes i terrenget, for aa si det saann.... Men taxi-sjaafoeren var saa snill at han spurte rundt og fant frem til der de bodde. Moetet med moren i familien var jo litt rart og anstrengt, for det var jo begrenset hva jeg forstod av det hun sa, men jeg kom meg da gjennom det. Samme med de to guttene hun hadde (paa 3 og 5) - de proevde jo aa si litt men ga vel fort opp, hehe.. De var vel ogsaa vant til aa ha forvirrede utlendinger i huset som ikke forstod saa mye..

Like etter at jeg hadde kommet til familien kom Cornelia (den danske pige). Hun hadde vaert i Tamarindo siden mandag og allerede gaatt en uke paa skolen. Det var kjempekoselig aa se henne igjen, visste at vi kom til aa ha det kult sammen den kommende uken. Vi haiket ned til byen, ikke noe problem for aa si det saann. Hun er vel nesten like hoey som meg og ogsaa blond, saa det manglet ikke paa oppmerksomhet. Hun viste meg rundt i byen (det er vel strengt tatt en overdrivelse men...) og vi tok en kaffe og oppdaterte hverandre paa "gossipen" siden sist...

For aa oppsummere litt (for det er mye som har skjedd og umulig aa fortelle om alt):
Uka i Tamarindo gikk for det meste til skole fra 8-12, saa litt internett, litt strand (men ikke saa mye faktisk), en (liten) dag med surfing, planlegging av tur til Monteverde og La Fortuna, og lekser paa kveldene hos familien. Og ja, jeg ble jo syk ogsaa.... De to guttene i familien var jo syke hele tiden mens jeg var der saa til slutt ble det jo min tur ogsaa. Spying og ja.. dere skjoenner tegninga.. Det kule var imidlertid at bestemoren i familien ogsaa hadde faatt det (DET var ikke det kule..), men henne hadde de tatt med til apoteket, som vel er litt "utvidet" ift norske apotek... Det skulle det iallefall vise seg. For hun (bestemoren) hadde bare dratt dit og faatt en sproeyte og blitt bra igjen dagen etter... Saa de sa dette til meg og lurte paa om jeg ville dra.. Det var ganske sent og jeg er ikke akkurat fan av aa vaere syk og loepe hele natten paa do. Dessuten var dette paa mandag og jeg hadde jo betalt ganske mye for skolen... Saa selv om jeg var litt skeptisk saa sa jeg ja og de kjoerte meg avsted. Der fikk jeg en sproeyte i baken og noe sukkervann (siden jeg ikke klarte aa spise eller drikke noe) og vips - dagen etter (og et par oppkast senere) begynte jeg allerede aa foele meg friskere. Jeg har aldri blitt saa raskt frisk fra diare og oppkast foer.. Saa jeg surret meg paa skolen selv om jeg var slapp og ikke foelte meg bra, men det tok ikke lange tida foer jeg var normal igjen. (Saa normal som jeg kan bli da )

Og jo! Cornelia og jeg dro ogsaa paa "Fiesta del Toro" i Santa Rosa (hvor hennes familie bodde). Det var redd og slett feiring av oksen..? eller liknende.. Iallefall var det rodeo og masse liv, mat og dans. De aller fleste der var jo ticoer saa det var litt kult.

Ellers er Tamarindo ikke mitt favorittsted i Costa Rica.. Det er veldig mye turister der, byen er ikke saa fin og stranda bare ok. Men det er hver sin smak.. Noen synes det er veldig fint der. Jeg er bare paa utkikk etter noe litt mindre turistifisert.. Dessuten var det saa mange tyvradder der. Paasken er visst ekstra ille for da drar folk fra San Jose dit for aa stjele fra turistene, for saa aa dra tilbake til San Jose med fangsten. Cornelia fikk frastjaalet sekken sin med kredittkort, lommebok, Ipod og alt... Sekken stod rett ved siden av beina hennes, men vi ble avledet av en type som skulle selge noe og vips saa var den borte! Helt utrolig at de fikk det til...de er rimelig profesjonelle...

Fredag etter skolen forlot vi Tamarindo med Interbuss igjen (veldig komfortabelt og ikke bytte av buss i hytt og pine) med foerst Monteverde, saa La Fortuna, i sikte. Jeg maa bare kort nevne her, mest for at jeg selv skal huske det til senere, at vi kjoerte buss sammen med det mest loco (gale) paret jeg noen gang har moett. De var fra USA (bombe) og de snakket som om de var dopet hele tida. Mulig var de ogsaa det, jeg hoerte noe mistenkelig snufsing bak meg, men fant ut at det var best aa ikke snu seg og heloler forbli uvitende... De tok iallefall helt av, men det ble ganske morsomt da vi punkterte paa en av de fantastiske veiene opp til Monteverde (ekstremt svingete og humpete er stikkord) og maatte vente paa at sjaafoeren skiftet dekk... Ble noen bra bilder...

DEL 2 - MONTEVERDE OG LA FORTUNA

Monteverde er kjent for aa vaere en hyggelig liten by, med muligheter for aa dra paa kaffeplantasjer, cloud forest, canopying og er ogsaa et stoppested ifm turer til La Fortuna.. Den er sikkert kjent for mer ogsaa, men det er det jeg kommer paa i farten Og det var nettopp det vi gjorde der. Vi bodde paa et hostell som het "Pension Santa Elena" - i Santa Elena - som var veldig koselig. Og det som er saa bra med aa reise to paa tur sammen er jo at da kan vi leie dobbeltrom! Ingen andre aa bekymre seg for naar det gjelder sakene paa rommet, andres sure sokker eller snorking om natta. Og ikke minst folk som kommer inn og ut til enhver tid! Digg! Vi var to netter i Santa Elena. Foerste morgenen dro vi paa kaffetur... da fikk vi se hvordan kaffeboennen oppstaar (full omvisning av alle stadier og rundt omkring i skogen til han som dyrket boennene) og vi fikk drikke resultatet. Jeg kjoepte ogsaa resultatet, en "dark roast" som jeg gleder meg til aa drikke naar jeg kommer hjem.

Naar vi kom tilbake til hostellet var det en liten pause med lunsj ogsaa bar det ut paa canopy-tur. Denne het "extremo" og var plukket ut av undertegnede - bombe Canopy er rett og slett aa henge i en vaier mellom tretoppene i skogen og rope hoeyt i ekstase. Du har jo paa deg sele og det hele er fullstendig trygt, saa det gjorde jo at det var kult de foerste 7-8 gangene, saa fikk jeg faktisk nesten litt nok. Men ikke misforstaa - det var skikkelig kult likevel. Spesielt den gangen Cornelia og jeg gjorde det sammen. Ellers "kjoerte" man bare en og en. Den lengste strekningen var faktisk 750 meter, tror jeg... Artig Til slutt var det en liten rappelering og en tarzan-sving. Det siste var kult. Da maatte du kaste deg utfor en liten plattform - nok en gang med sele- men du hadde et lite frittfall foer tauet tok deg igjen og du svingte som i en pendel mellom tretoppene. Det var nesten det samme jeg gjorde i Sjoa en gang, hvor jeg hoppet fra en bru paa ene siden og svingte i en pendel under. Bortsett fra at dette var i jungelen...
Paa en av canopy-strekningene saa jeg ogsaa to aper i traerne - moro!

Denne kvelden etter canopying ble jeg med to av de guttene som vi traff der paa en liten konsert oppe i byen. Vi trodde det skulle vaere salsa ogsaa, men det var egentlig bare konsert. Saa ja...det var det

La Fortuna er bl.a. kjent for vulkanen Arenal og hotsprings. Det renner en thermal river (som i New Zealand) kjennom La Fortuna, noe som gjoer at man enten kan gaa og ta en dupp i elva (gratis men ogsaa litt moekkete..) eller dra paa SPA (litt hyggeligere). Vi valgte oss en pakke som inkluderte tur gjennom regnskogen og nasjonalparken opp til vulkanen for aa se den roedgloedende lavaen renne ned etter at det ble moerkt - og tur til et av SPA´ene etterpaa. Jeg husker ikke i farta hvor naerme vi kom vulkanen men vi saa iallefall lava stroemme ned og det var ganske unikt. Paa vei dit kunne man ogsaa hoere lavasteinene rumle nedover fjellsiden paa vulkanen. Vi hoerte ogsaa "howlermonkeys" i skogen (de lager en hoey, ubeskrivelig lyd) og vi saa sommerfugler som lyste i moerket. Det var jo beksvart naar vi gikk tilbake gjennom skogen (med lommelykter ). Vi traff et bergensk, voksent par paa denne turen, som vi spiste sammen paa SPA´et etterpaa. Vi kunne nemlig kjoepe buffet for 50 NOK. De var utrolig godt!

SPA´et var jo rene eventyr-land, med masse forskjellige basseng med forskjellig temperatur og "tema". Det var f.eks. en bar i et par av bassengene, hvor du bare kunne flyte deg bort til en barstol og ta deg en forfriskende drink, ganske kult.

Jeg skulle egentlig bare tilbringe ên natt i La Fortuna og saa reise videre til Malpais, men det var ingen ledige plasser paa bussen saa jeg endte med aa tilbringe en natt til paa hostellet "Gringo Pete¨s". Cornelia derimot ville til Mauel Antonio foer hun skulle reise til Cuba med en venn fra Danmark, saa her skiltes vaare veier. Jeg gjorde vel ingenting spesielt denne dagen, foer jeg dro med Interbuss igjen neste morgen. Neste stopp Montezuma og Malpais...

DEL 3 - MONTEZUMA OG MALPAIS

Det maa sies at baade bussturen til Monteverde, La Fortuna og naa til Montezuma er skikkelig fine. Man ser masse fin natur og med en gang du drar opp kameraet saa stopper sjaafoeren saa du faar tatt et skikkelig bilde.

Jeg tok buss til en ferjeovergang, i byen Puntearenas, for saa og ta ferjen over til Nicoya-halvoeya og der finne frem til neste buss. Den foerste bussen var i dette tilfellet den vanlige "maxi-taxi'en" som jeg delte med en hel familie fra Canada. Greit nok. Rett foer ferja maatte jeg ogsaa bytte til en annen "maxi-taxi", hvor jeg moette et par fra Sveits. Greit aa ha noen aa henge sammen med og dele oppgaven aa passe paa sekkene paa ferjen med.. Paa andre siden ventet en liten jeep-liknende bil, som tok oss tre videre til Montezuma. Veiene var jo....ja....trange og humpete, men sceneriet var jo fantastisk. Jeg foelte paa meg at dette kom til aa bli bra, at jeg kom til aa like meg dit jeg kom naa. Maalet hadde jo egentlig vaert Malpais hele veien, men siden bussen gikk til Montezuma og jeg maatte komme meg derfra videre til Malpais med ny buss, saa bestemte jeg meg for aa sjekke ut Montezuma paa ubestemt tid foerst. Jeg kunne jo bare dra videre til Malpais naar jeg foelte for det. No problemo. Jeg hadde ikke booket noe sted aa bo i Montezuma, men taxi-sjaafoeren var snill og kjoerte gjennom byen og stoppet utenfor et sted som het "Lucy's". De hadde rom (singel) til $10, saa det var jo ganske billig! Og det var det eneste hostellet i byen som hadde ocean view, som vel heter havutsikt paa norsk.. Det var rent, fint, billig og hadde et lite kjoekken saa man kunne lage mat, saa jeg endte opp med aa bli der noen netter. Seks, for aa vaere eksakt.

"Byen" var jo ikke egentlig en by. Det har vel ingenting i Costa Rica vaert (etter europeisk standard..) saa langt. Og det er det som er saa koselig! Montezuma var akkurat perfekt stoerrelse og kjempekoselig. Selvfoelgelig foelte jeg meg litt utilpass til aa begynne med; nytt sted, folk la godt merke til meg - synes i terrenget liksom. Selv om det jo var en del turister her.. (bare mindre enn de andre stedene!) Men her som alle andre steder saa sier folk "hei" og "hvordan gaar det" bare du moeter blikket deres saavidt i det du gaar forbi. "Hola", "buenas dias", "como esta?" og "guapa" i mitt tilfelle...hehe... Det er bare hyggelig det, det er ingen som er innpaatrengende eller noe.

I Montezuma tilbrakte jeg store deler av oppholdet paa stranda.. Bombe Men det var jo ogsaa en stund siden sist, pga all fartingen til vulkaner og diverse. Ja, huff.. Det er flere strender fra Montezuma og begge veier, saa jeg var jo litt "aktiv" ved at jeg utforsket dem da. Faktisk saa er det 30 minutter gange til en strand som heter "Playa Grande", og den er igjen ca 1 km lang i seg selv. Saa jeg gikk frem og tilbake fra hostellet noen dager, som gir mellom 1,5 og to timer med hyggelig og scenerik (?) trim. I vannkanten...sola skinner....varmer i kroppen...moeter folk paa veien som smiler og sier hei...foettene leker med sanda... mens jeg ser utover det knallblaaet havet som reflekterer sollyset....saa langt oeyet rekker.... Hmm... Noe jeg DEFINITIVT kommer til aa savne naar jeg kommer hjem....

(Sukk) Ellers gikk jeg til et fossefall hvor man kunne bade og slappe av, og red paa stranda paa en organisert tur. Ogsaa til Playa Grande, men ogsaa videre til et lite (!) fossefall. Etter oenske fikk jeg den raskeste hesten, nemlig hesten til hun som var guiden, og det gikk mildt sagt unna enkelte steder. Hestene (og hvertfall denne) visste akkurat hvor de fikk lov til aa galloppere, men jeg utoevet (en viss) kontroll likevel Kjempegoey!

En dag paa stranda moette jeg ogsaa en amerikansk jente. Det er nok av dem her i sentral amerika, aj aj... (IKKE soer-amerika, for de som har misforstaatt det der... ) Men ok, det var greit aa henge sammen med henne litt. Det vi gjorde var nemlig aa gaa paa yoga-class to ganger! Deilig! Men fy flaaaaaaate, hvor daarlig form jeg er i... Jesus.... Armene ristet og svetten rant... Men det var utrolig digg og jeg foelte meg endelig litt bra igjen etterpaa Dessuten var det i en patio (vet ikke paa norsk i farta) med utsikt over havet... Ikke verst. Ikke var det saa dyrt heller.

Paa yoga-class moette vi ogsaa ei jente fra Frankrike, og vi tre gikk ut i "byen" og tok en oel og spiste mat. Jeg spiste skikkelig god fisk, Maimai. Og det hele kostet vel 40 NOK Men likevel er det ikke ofte jeg har spist mat ute... Budsjett, budsjett!!

Jeg gikk ogsaa ut en kveld paa pub. Fikk danset saavidt litt salsa og merenge. Ellers har det blitt skammelig lite av det...

Dagen etter skravlet jeg med en "tico" (jeg nevnte vel tidligere at det er kallenavnet paa de fra Costa Rica..?), Jonathan. Skravlet er vel forresten aa overdrive for han snakket BARE spansk. De fleste kan jo litt engelsk, men ikke han...det var minimalt... Saa for min del ble det "eeehh.....knote, knote....eeeeh..." Han, derimot, var veldig flink til aa bruke kroppsspraak i tillegg og hjalp meg hele tiden og forklarte naar det var noe (MYE) jeg saa "No entiendo/compendo" til... Jeg proevde aa variere mellom de to maatene aa si jeg skjoenner ikke en dritt, saa han ikke skulle bli lei ordforraadet mitt... Neida, jeg var ikke SAA ille, men etter en helt dag med han saa var jeg ganske sliten i hodet

Jeg skulle dra videre til Malpais med bussen tidlig neste dag (mandag) men det er ikke langt mellom Malpais og Montezuma (de ligger paa hver sin side av soerspissen paa Nicoya-halvoeya), saa vi avtalte at han skulle ta en tur til Malpais dagen etter ogsaa. Laeringsprosessen fortsatte.

Saa da kom jeg meg endelig til Malpais etter 6 dager i Montezuma. Malpais var annerledes... Og selv om jeg kan skjoenne at folk har det kjempefint her, saa ble jeg bittelitt skuffet. Eller, jeg var egentlig forberedt etter det folk hadde forklart meg i Montezuma, om hvordan det kom til aa vaere annerledes. Det er for det foerste mye stoerre, eller rettere sagt lengre og mer spredt ut... Det er en laaaaang (stoevete!) vei som gaar fra Malpais i ene enden og til Santa Teresa i andre enden. Og langsmed den veien er det diverse surfesjapper og cafeer/restauranter spredt. Jeg har som sagt full forstaaelse for at folk har det kult her, men det tror jeg blir mest hvis man er litt mer inn i festing enn jeg er - og hvis du er god (!) til aa surfe.. JEG proevde nemlig det.... AUCH!!! Jeg endte nemlig opp med aa bli skikkelig GRUSA - og gikk umiddelbart ut av vannet... Og jeg er ikke akkurat kjent for aa gi meg.. Men akkurat da foelte jeg meg slaatt...av boelgene... Skal ikke boelle med de kreftene der... Jeg kjente faktisk allerede idet jeg laa paa surfebrettet (etter aa ha KJEMPET meg ut og over "white-wash'en") at kreftene i vannet her var helt annerledes enn der jeg hadde surfet foer.. Jeg tok en boelge...og jeg er jo ikke saa flink enda at jeg har rutinen med aa kaste seg ut i vannet og paa riktig side av "white-washen" foer det er for sent...og dermed var jeg "fanget" paa feil side av boelgene.. ajaj... Jeg proevde aa gaa inn paa stranda, men idet boelgen "trakk seg tilbake" trakk den jo meg med seg (heeelt umulig aa staa imot altsaa!) og skylte meg selvfoelgelig NED og inn idet den slo inn mot stranda igjen.... Tror de som satt paa stranda KAN ha sett paa dette som noe underholdende, der jeg kastet etter pusten idet jeg endelig kom opp igjen, kravlet meg paa bena og loep inn paa stranda...pustende og pesende - og lettere sjokkert. Jeg bestemte meg i det oeyeblikket om at det var ingen tvil om at jeg skulle levere tilbake det surfebrettet med en gang... Foelte meg heldig med at jeg bare endte opp med et saar paa det ene kneet og et kraftig blaamerke paa det andre (samt noen skraper). Men naa maa det legges til at jeg kastet meg ut i havet naar det var hoeyvann... og jeg laa der og loket i vannet sammen med de mest erfarne viste det seg.. Jaja, noen ganger er det kanskje greit aa ikke vaere saaaa ambisioes

Jeg bodde paa Tranquilo Backpackers i Malpais (eller Santa Teresa som det rettere sagt egentlig er), og det var helt greit. Endte paa et rom med bare (surfe-)gutter som prompet uten skam hele natta lang.... Jaja, fair enough, da kunne jo jeg slippe et par og skylde eventuell lukt paa dem.. Ikke det at de ville bry seg...

Jeg bestemte meg etter et par netter i Malpais at jeg hadde faatt "nok" og at jeg rett og slett var klar for aa dra til Guatemala. Jeg hadde en foelelse av at jeg hadde satt av litt knapp tid der og at jeg ville oenske at jeg hadde litt mer naar jeg foerst kommer dit.. Det er jo litt deilig aa ligge litt foer "skjema" ogsaa, maa jo ikke stresse... Selv om jeg allerede naa begynte aa bli klar over at hit maa jeg komme igjen en annen gang uansett...

SAA. Jeg tok en direktebuss tilbake til San Jose, ble rippet for et usannsynlig beloep i en meningsloes taxi-tur (koster for mye energi og er en for stor foelesesmessig paakjenning aa ta hele historien naa... ) og fant etter mye frem og tilbake (med buss) frem til et veldig hyggelig hostell, Hotel Mango Verde (IKKE Hotel Mango - som jeg fikk en ufrivillig kjoeretur til foerst...). Her var jeg i to netter foer jeg tok flyet til Guatemala! Veldig koselig by, MYE tryggere enn San Jose.....

Hasta luego!!!

Da jeg ankom L.A. var det 17. mars. Jeg dro fra Rarotonga ettermiddagen 16. mars, kom frem til Auckland, NZ (ca 4 timers flytur) 17. mars ca kl. 20. Saa tok jeg flyet til L.A. ca kl. 23, men kom fortsatt frem 17. mars kl.15 (etter 11 timers flytur).... LITT forvirret etter alle krysningene over datolinjen....

Naar jeg skulle ut og hente bagasjen min saa hadde jeg en daarlig foelelse... Jeg vet ikke hvorfor, men det var noe med flyplassen i Rarotonga, og den foelelsen jeg hadde da jeg spurte han som sjekket meg inn om jeg kunne sjekkes inn for hele turen frem til L.A. og det samme med bagasjen. Det gjorde han og ga meg alle pairene jeg trengte for det. Og alt gikk greit. Helt til.... Naar jeg som sagt stod og ventet paa bagasjen i L.A. hadde jeg en daarlig foelelse...av en grunn! Den kom ikke! Jeg snakket med en av de som jobbet der og han sa den fortsatt var i Auckland. De skulle sende den paa neste fly, saa mest sannsynlig ville jeg ha den samme tid neste dag. Gudskjelov hadde jeg kjoept linsevaeske og noe ansiktsrens paa flyplassen, saa det hadde jeg iallefall i haandbagasjen... Ellers: nada! Hurra.. Men jeg tok det ganske fint om jeg maa si det selv

Saa etter at jeg kom meg paa hostellet (tok taxi i ca en time - midt i rushen...) tuslet jeg ned til Sunset boulevard for aa faa kjoept meg en t-skjorte og noe kosmetikk. Hostellet jeg hadde booket meg inn paa laa midt i Hollywood og hadde kjempebra plassering saa sett ift pris osv. USA Hostels Hollywood heter det, og ligger midt mellom Sunset bvld og Hollywood bvld. Paa Hollywood bvld. er Walk of fame, dvs. gaten hvor alle kjendisene har hver sin stjerne paa fortauet Det tok meg liksom ett minutt aa gaa dit. Men Hollyywood bvld. er laaaaang da. Alle gatene i L.A. er kjempelange!! Saa saann sett saa er det riktig det folk har fortalt meg om L.A., at det er store avstander og at det er vanskelig aa komme seg frem, daarlig kollektivtransport osv. Men siden jeg bare hadde to dager og bodde midt i smoeroeyet av hvor en del ting skjer saa syntes ikke jeg det var noe problem i det hele tatt. Jeg gikk til Walk of fame, The Kodak Centre, The Chinese Theatre, til Sunset bvld, til Melrose Avenue, tok metroen 1 stopp til Universal Studios og den samme metroen den andre veien noen flere stopp til ¨downtown L.A. ¨. Ikke noe problem.

Det aa komme til en storby igjen etter nesten en maaned paa et par tropiske oeyer var en overgang og kanskje til og med et lite sjokk. Men det varte vel bare et par minutter. Man blir jo saa vant til at ting endrer seg hele tiden..

En litt ¨morsom¨ episode som skjedde samme kveld jeg kom dit var jo at jeg etter aa ha vaert og faatt kjoept meg litt mat paa supermarkedet paa hjoernet, saa gikk jeg tilbake til hostellet. Rett ved siden av hostellet vaert var det en stor parkeringsplass og der satt og hang det en hel del afroamerikanere. Jeg tenkte (og ikke visste jeg at jeg var saa fordomsfull!! Ikke stolt..) at: ups, har jeg havnet i et litt shabby/dodgy (=utrygt ) nabolag...? Saa jeg krysset over veien til og med naar jeg gikk forbi der, og saa tilbake over veien naar jeg skulle inn paa hostellet. Men saa naar jeg snakket med hun ene paa rommet mitt saa sa hun at det var Usher (for ¨voksen¨ familie: kjent HipHop/RnB-artist) som spilte inn musikk video der!!!!!! Og at det var ¨crewet¨hans som hang rundt klubben... Og hun hadde saavidt sett han tidligere den dagen!! Jaja, jeg soerget hvertfall for aa minimalisere den muligheten ved aa gaa over paa andre siden av gata i tillegg!!! Herregud....

For aa ta det litt oppsummeringsvis:
Foerste dagen gikk jeg paa Walk of fame, saa Kodak Centre og Chinese theatre og dro til downtown L.A. med to jenter jeg var paa rom sammen med. Downtown L.A. var litt kult aa ha sett, stort som bare det! Masse offisielle bygninger, masse rettsbygninger (courthouse er saa mye enklere aa si akkurat naa!), et ULTRA stort juridisk bibliotek (jeg tror jeg faktisk kjente en liten smak av oppgulp i det jeg gikk forbi....hehehe) og Walt Disney Concert Hall, The Times osv. Vi kom ogsaa over et filmsett, og security garden fortalte oss villig vekk om det hele (..) og at det var Jamie Foxx og Robert Downey Jr. som bl.a. spilte i den filmen. Dessverre saa jeg ingen av dem - eller noen andre kjeniser... Men paa hostellet var det en tavle som folk hengte opp lapper med dato, sted og navn paa hvem de hadde sett rundt omkring, og det var maaange.... Det er visst helt vanlig aa se kjendiser rundt omkring her.. Kanskje naturlig nok, siden det er her de bor og jobber....men for en simpel hedemarking er det jo ganske spesielt og kult
JO! Vi var jo ogsaa paa mexicansk marked i downtown. Det var utrolig fint! Jeg kjente jeg gledet meg ekstra til aa dra videre til Central Amerika da! Masse boder med utrolig fine ting og farger - og mat! Nam!

Etter aa ha vaert med de to jentene fra rommet paa dette saa dro jeg til Universal Studios. Herregud! Folk hadde sagt at man trengte 2 dager paa aa se gjennom det, men det tenkte jeg at var aaaaaltfor lang tid for meg hvertfall. Jeg skulle bare ¨browse¨gjennom og kikke litt.. Men det var svaaaeeeeert altsaa!! Masse butikker osv utenfor selve inngangen til temaparken (eller hva man skal kalle det) - det var som en liten by. Inne var det ogsaa boder, restauranter, suvernirbutikker m.m. Ogsaa var det jo ulike typer underholdning da. Man kunne f.eks. dra paa en guidet tur hvor du saa hvor de filmet ulike serier og filmer (vi saa ikke noe faktisk filming paa denne turen) og ulike kjente filmset. (Saa Mysteria Lane..) De hadde ogsaa en visning av special effects og det lille ¨toget¨/¨bussen¨ vi kjorte ristet ogsaa paa seg her og der osv. Den turen var ganske kul og imponerende. Ellers var det ¨shows¨fra ulike kjente filmer, bl.a. Shrek og Terminator, hvorav foerstnevnte i 4D og andre i 3D. De var begge kule og med spesialeffekter som at stolene du satt paa ristet og fra stolen foran deg saa sprutet det vann. Saa naar f.eks. Shrek spyttet eller noes paa filmen saa fikk du en splash i trynet Jeg gikk ogsaa i et ¨Chambre of horror¨. I begynnelsen saa lo jeg bare naar de guttene hoppet frem fra forskjellige steder med ulike kostymer, men paa slutten syntes de nok jeg hadde det altfor moro og var litt ekstra jaevlige mot meg. Da holdt de paa aa skremme livet av meg et par ganger!! Skikkelig kult.
Minni, Marilyn (Monroe), The Blues Brothers, The Simpsons m.fl. dukket ogsaa opp her og der inne i ¨parken.

Jeg gikk jo tilbake andre dagen til Universal studios for aa faa med meg alt det som staar om det overfor. Jeg tuslet vel ellers bare rundt denne dagen, ned til Santa Monica (det var laaaangt). Jeg hang bare paa hostellet til jeg dro sent til flyplassen og tok flyet til Costa Rica, via (vissnok) El Salvador. Idet jeg dro fra hostellet den kvelden saa var det en hel haug med folk utenfor den klubben igjen, og da var det visst Snoop Dog som skulle ha konsert der.... (kjent rapper ) Virkelig et ¨happening sted¨.

Jeg satt igjen med et godt inntrykk av L.A. og at dette var en by jeg ikke hadde hatt noe imot aa tilbringe enda litt mere tid i... Vi faar sjaa da voettu!

PS. Bagasjen kom frem sent kvelden etter!