Anitas eventyr

Ja, dette blir litt kjapt. Har en knapp halvtime foer jeg skal hente pizzaen min (Tirsdagspizza koster nemlig $7 = ca 35 kr. En gang i uka kan jeg da unne meg en saapass dyr middag. Nudlene og tunfisken kan jeg spise resten av uka )

Tja, hvor aa begynne? Siden sist dro jeg vel til Magnetic Island etter deilige Mission beach... Kort oppsummert synes jeg den oeya var vel oppskrytt.. Den bestod (i mine oeyne og etter min smak) bare av.... ingenting... noen strender, ja.. men de var ingenting i forhold til Mission beach eller Trinity beach i Cairns f.eks... (Naa skal det vaere sagt at jeg saa ikke alle strendene der heller da). Hostelet (BASE) var (nok en gang) et ganske saa party sted. Men helt greit nok. Hyggelige (og rene) A-frames, som det heter. Dvs. smaa hytter paa en maate, med aatte paa hvert rom. Jeg kjente jo ingen naar jeg kom til Magnetic Island, og jeg kjente at jeg var i litt det moduset at jeg ikke hadde ork til aa sette meg ned og begynne aa bli kjent med noen. Jeg snakket jo selvfoelgelig litt med noen (en type satte seg f.eks. ned sammen med meg naar jeg spiste frokost og begynte aa skravle og en kveld satt jeg ute med ei fra rommet og en del folk ellers. Saa det var jo hyggelig. Men ellers stod jeg opp ganske tidlig og fikk utnyttet dagen, og saa ble jeg da ogsaa troett ganske tidlig, saa jeg leste litt paa senga eller hoerte litt paa musikk foer jeg hilste paa Jon Blund. Ellers gikk jeg jo en skikkelig bushwalk i 4 timer...! Det var rimelig varmt og jeg svettet bra da gitt.. Det var opp i "fjellet" og greier, saa en haug med firfisler og kom til et par veldig fine utsiktspunkter. En del av turen gikk ogsaa til "The Forts", levninger etter 2. verdenskrig. Paa vei opp dit saa jeg en koala i et tre, levende live i the wild life. Kult

Jeg drev jo og styret med aa faa jobb naar jeg skulle dra soerover igjen. Etter masse om og men, daarlig signaler paa Magnetic Island osv. saa fikk jeg avtalt med Shelly at jeg kunne komme til Ayr paa soendag. Naar jeg kom til Ayr (som er et sted i ingenmannsland (igjen)), saa skulle jeg ringte til henne. Men hun var jo selvfoelgelig ikke aa faa tak i. Saa jeg satt jo der og kloedde meg i hodet. Men ikke saa lenge, for jeg visste jo at Martin (tidligere "reisefoelge" fra flyet ned til Australia og fra foerste tiden i Sydney) ogsaa jobbet her i Ayr. Saa jeg meldte han og fikk direksjoner til hostellet. Vel fremme paa det som skulle vise seg aa vaere et hostell, saa falt vel kjeven minst ned til trettende knapphullet... i forskrekkelse over hvordan hele stedet saa ut. Det saa IKKE ut mao. Jesus.. Det kan dessverre lite sannsynlig beskrives.. saa jeg tror ikke jeg skal proeve paa annet enn aa si paa godt hedemarkensk at det ser ut som et hoel. Kjoekkenet er IKKE rent, folk tar ikke (og har ikke tatt paa antakelig noen aar) oppvasken, badet er moekkete og ikke noe hyggelige. Rommene er smaa, men de er faktisk det koseligste paa hele hostellet.. Fellesomraadet er baere soeppel - og paa det tidspunktet jeg kom i alle fall - full av soeppel, mat og fulle folk.....

Visse ting som foregaar her er vel best aa la vaere usagt Men tilstandene her er litt ville (for en godt voksen 28 aaring (og ellers relativt fornuftige personer), men foeloepig har jeg holdt meg mest paa rommet (i likhet med ei anna jente der) eller sammen med Martin (og hans kompis). Vi skal, som jeg innledningsvis begynte med, spise pizza i dag, saa den maa hentes om et kvarter. Saa jeg skriver mer om den fantastiske opplevelsen av aa plukke dIIIIgre vannmeloner (kjenner det i ryggen etter to dager) og bo paa Hostel of Horror senere

Men dersom det skulle vaere tvil om det saa er alt bra med meg! Jeg klarer meg. Tenker paa fysisk aktivitet og penger - det som gjoer at jeg holder ut dette.. Jeg har gaatt fra aa tenke at jeg skal plukke frukt i 4 uker til 2.. Jeg maa finne paa noe annet enn dette!!

Enn saa lenge, tuddelidu....